Oktober måned har ikke mindre enn fire lykkesteiner.

Nå har jeg tatt for meg Turmalin og Opal, og turen er kommet til Perle.

Perle: Navnet kommer trolig fra latin “perna”, som var navnet på en musling. De gamle romerne satte stor pris på perler, og de skulle blant annet symbolisere ekteskapelig lykke. Perler er oftest hvite, men kan også være svarte eller ha ulike pastellfarger. Perler (særlig ferskvannsperler) kan også bli kunstig farget gule, blå, grønne, brune, fiolette og purpurrøde.

De aller fleste perlene som blir brukt i smykker i dag, dannes hos muslinger som skyldes at et fremmedlegeme (ofte et sandkorn), er kommet inn i kappen eller mellom kappen og skallet. Muslingen reagerer med å utskille et lag perlemor omkring fremmedlegemet. En normal perle, rund, egg- eller pæreformet, dannes hvis fremmedlegemet helt omsluttes av kappevevet, en ufullstendig, halv perle (barokkperle eller blisterperle), fremkommer som en utvekst på skallets innside. Perlen er hvit, ofte med svakt skjær av gult, blått, rødt, brunt osv. Dannelse av en ertestor perle tar angivelig 10–50 år.

Perlene har sterkt varierende verdi etter form og glans. Blant de mange arter av perlemuslinger gir havperlemuslingen de mest verdifulle perlene.

Carl von Linné, en av de første som eksperimenterte med perledannelser, boret hull i skallene på elvemuslingen, stakk inn en liten kule av kalkstein festet til en tynn sølvtråd og tettet hullene. I løpet av fem år hadde det dannet seg et tynt lag av perlemor utenpå kulen.

Kulturperler

Japaneren K. Mikimoto (1858–1954) fremstilte i 1893 de første kulturperlene. Til dette brukes den japanske perleøstersen, Pinctada martensi. Prosessen er vanskelig og tar lang tid. Man skjærer kuler på 2–3 mm ut av perlemorlaget på en ferskvannsmusling. Kulene dekkes av tynt epitelvev fra en perleøsters (som dør ved inngrepet) og føres inn i kappen til en annen, ubeskadiget perleøsters. Såret dekkes med mer epitel fra den første østersen. Man regner med at minst halvparten av de behandlede østersene dør ved operasjonen, og mange perler kasseres når de sorteres. Det tar ca. 3 år før østersene er store nok til å tåle inngrepet, og så 3–4 år før perlen er ferdigdannet. Perler under 6 mm regnes for små, 7–8 mm for store. Perfekte perler på 13–14 mm er unntak, og betales med store summer.

Hentet fra: https://snl.no/perle