gullsmed helga

Håndlaget smykker (Jewellery, art)


Leave a comment

November – Månedens lykkestein

Den andre lykkestenen i November er Topaz
Navnet kan komme fra sanskrit “tapas” – “ild”, eller fra gresk “Τοpáziοs”, som var navnet på “Slangeøya” i Rødehavet, hvor man utvant en gul stein. Folkloren sier at topazen kan drive forbannelser og onde ånder på flukt. Ren topaz er gjennomsiktig, men har ofte fargenyanser p.g.a urenheter. De vanlige topaser er gule, men det finnes også fargeløse, lyseblå, grønnlige og lyserøde. Enkelte gule topaser fra Brasil blir dyprøde ved oppvarming.
Klare varieteter brukes som edelstener, og de beste kommer fra Sri Lanka, Brasil og Russland (Ural). Topas forekommer vesentlig i greisen-bergarter, i granittpegmatitter og i hulrom i granitter og rhyolitter. I Norge opptrer til dels store krystaller på enkelte pegmatittganger (Østfold, Iveland, Tørdal, Drag i Tysfjord). Små, klare krystaller finnes ved Byrud nær Eidsvoll sammen med smaragd; lyseblå krystaller kjennes fra drammensgranitten i Hurum.
Hentet fra:http://snl.no/

Large_Topaz_Gemstones november-birthstone-topaz

Advertisement


Leave a comment

November- Månedens lykkestein

November har to lykkestener.

Den første jeg skal ta for meg er Citrin.
Citrin kommer fra f.eks. fransk “citron”, altså “sitron”, etter citrinens vanligste farge. Fargene ellers varierer fra pastellgul til mørk oransje-gul. Citrin er en gul variant av kvarts, og anvendes som smykkesten. Også feilaktig kalt ‘kvarts-topas’ eller ‘falsk topas’ . Mye av den citrin som finnes på markedet er fremstilt ved oppvarming av ametyst. Ved en slik behandling forsvinner den fiolette ametyst-fargen, og kvartsen blir gulfarget. En fasettslipt citrin er svært vanskelig å skille fra en gul topaz. Citrin er en gulfarget klar kvarts. I naturen er citrin meget sjelden i god kvalitet, og den er derfor meget verdifull.
Den kan bæres om kvelden for å fjerne frykt, hindre mareritt og sikrer en god natts søvn.
Citrin er også en “gruppestein” som fremmer positive innvirkinger på familie, forretninger og vennskap. I Asia har man fra gammelt av satt gule steiner, som citrin, i forbindelse med opphøyet ro, klokskap og besindighet. De buddistiske munkene går kledd i gult.
Man fant tidlig ut at ved å varmebehandle ametyst skiftet den farge til gult.
Nesten all Citrin som selges i dag er varmebehandlet ametyst fra Brasil.
Hentet fra:http://snl.no/

edelstein_citrin_rund_godgelb


Leave a comment

Oktober-Månedens lykkesteiner

Oktober måned har ikke mindre enn fire lykkesteiner.

Nå har jeg tatt for meg Turmalin, Opal og Perle, så turen er kommet til den fjerde og siste, nemlig Zircon.

Zircon er egentlig et mineral, og navnet kommer enten fra det arabiske ordet ” zarqun”, navnet på et oransje-rødt pigment , eller fra det persiske “zargun”, gyllen.

I naturen finner man zirkon som fargeløse, gule, grå, røde, grønne, brune eller sorte varianter med tetragonal krystallform. Transparent zirkon har høy briljans, og er derfor en relativt rimelig diamanterstatning. Edelsteinskvaliteter av zirkon er gjerne fargeløse til grå, brunlige til rødoransje og grønne. Blåfarget zirkon dannes ved varmebehandling under oksygenfattige, reduserende forhold og forekommer ikke naturlig.
Zirkon er et vanlig mineral i mange bergarter. Mineralet er motstandsdyktig mot erosjon og anrikes i løsmasser. Smykkesteinskvalitet av zirkon fins i løsmasser på Sri Lanka, i Uralfjellene og i Australia. Nefelinsyenitt-pegmatitter fra Seiland i Finnmark er kjent for sine store zirkonkrystaller som tildels er av smykkesteinskvalitet. Zircon må ikke forveksles med zirkonia , kubisk zirkonia, som er syntetisk fremstilt .

Hentet fra:

http://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/mineraler-krystaller/edelsteiner

WHITE_edited

Transparent zirkon med høy briljans.

Range of unheated, natural color zircons from Sri Lanka, sizes from 1-7 ct

Range of unheated, natural color zircons from Sri Lanka, sizes from 1-7 ct


Leave a comment

Oktober- Månedens lykkesteiner

Oktober måned har ikke mindre enn fire lykkesteiner.

Nå har jeg tatt for meg Turmalin og Opal, og turen er kommet til Perle.

Perle: Navnet kommer trolig fra latin “perna”, som var navnet på en musling. De gamle romerne satte stor pris på perler, og de skulle blant annet symbolisere ekteskapelig lykke. Perler er oftest hvite, men kan også være svarte eller ha ulike pastellfarger. Perler (særlig ferskvannsperler) kan også bli kunstig farget gule, blå, grønne, brune, fiolette og purpurrøde.

De aller fleste perlene som blir brukt i smykker i dag, dannes hos muslinger som skyldes at et fremmedlegeme (ofte et sandkorn), er kommet inn i kappen eller mellom kappen og skallet. Muslingen reagerer med å utskille et lag perlemor omkring fremmedlegemet. En normal perle, rund, egg- eller pæreformet, dannes hvis fremmedlegemet helt omsluttes av kappevevet, en ufullstendig, halv perle (barokkperle eller blisterperle), fremkommer som en utvekst på skallets innside. Perlen er hvit, ofte med svakt skjær av gult, blått, rødt, brunt osv. Dannelse av en ertestor perle tar angivelig 10–50 år.

Perlene har sterkt varierende verdi etter form og glans. Blant de mange arter av perlemuslinger gir havperlemuslingen de mest verdifulle perlene.

Carl von Linné, en av de første som eksperimenterte med perledannelser, boret hull i skallene på elvemuslingen, stakk inn en liten kule av kalkstein festet til en tynn sølvtråd og tettet hullene. I løpet av fem år hadde det dannet seg et tynt lag av perlemor utenpå kulen.

Kulturperler

Japaneren K. Mikimoto (1858–1954) fremstilte i 1893 de første kulturperlene. Til dette brukes den japanske perleøstersen, Pinctada martensi. Prosessen er vanskelig og tar lang tid. Man skjærer kuler på 2–3 mm ut av perlemorlaget på en ferskvannsmusling. Kulene dekkes av tynt epitelvev fra en perleøsters (som dør ved inngrepet) og føres inn i kappen til en annen, ubeskadiget perleøsters. Såret dekkes med mer epitel fra den første østersen. Man regner med at minst halvparten av de behandlede østersene dør ved operasjonen, og mange perler kasseres når de sorteres. Det tar ca. 3 år før østersene er store nok til å tåle inngrepet, og så 3–4 år før perlen er ferdigdannet. Perler under 6 mm regnes for små, 7–8 mm for store. Perfekte perler på 13–14 mm er unntak, og betales med store summer.

Hentet fra: https://snl.no/perle

DSC_0379

Håndstrikket halskjede i sølv med kulturperler laget av Helga Markhus

ED-COULEUR-GP-VRAC kulturperler-tahitiperler


Leave a comment

Oktober-Månedens lykkesteiner

Oktober har ikke mindre enn fire lykkesteiner.

Den andre lykkesteinen jeg skal ta for meg er Opal.

Opal inneholder vanligvis 3-9 prosent vann som opptrer som en film mellom små kuler av cristobalitt eller tridymitt, som er varianter av kvarts.

Vanlig opal er melkehvit, blåhvit, svakt gul, brun eller rød og kan variere fra ugjennomsiktig til vannklar og gjennomsiktig, og kan oppvise et livlig spill av farger.

Ildopal har oransje farge uten fargespill, men kan være gjennomsiktig.

Edelopal kan ha et skimrende, sprakende fargespill. De mest ettertraktede og verdifulle edelopalene har en sort bakgrunnsfarge. Opal blir rundslepet, da kommer fargespillet best frem.

Ildopal er særlig kjent fra Mexico, mens edelopal er utvunnet i det tidligere Tsjekkoslovakia, der den opptrer som hulrom i lava. I Australia vinnes opal ut fra tynne lag i sandstein.

Opal dannes ved avsetning fra silikaholdige løsninger og fins i hulrom i magmatiske bergarter og rundt varme kilder. Marine organismer som kiselalger (diatoméer), radiolarer og svamper har skall eller skjelett av opal.

I Norge kan man finne tynne overtrekk av opal på andre mineraler i hulrom i de magmatiske bergartene i Oslofeltet. Opal i form av opphopede skall av kiselalger (kiselgur) finnes i mange vann og i bunnen av myrer.

I middelalderen kunne opalen bringe stort hell, for den bar i seg egenskapene til alle smykkesteinene som var representert med sin farge i opalen. Opalen er litt mer sårbar enn andre smykkesteiner, også for fuktighet.

Hentet fra: http://www.nhm.uio.no/fakta/geologi

opalsmykke_australia

Opal fra Australia. Foto: Per Aas

dc957e8755ab8811acf1586bba9ef74d

Hvit opal av ukjent oprinnelse.


Leave a comment

Oktober- Månedens lykkesteiner

Oktober har ikke mindre enn fire lykkesteiner.

Den første jeg skal ta for meg er Turmalin.  Navnet kommer sannsynligvis fra det singhalesiske “turmali”, som betyr “blandet”. Turmalin finnes i flere farger og fargeblandinger enn noen andre smykkesteiner. Turmalin hører til ringsilikatene. Krystallene danner som oftest forholdsvis lange prismer, som regel stripet på langs, med tre- eller sekskantet tverrsnitt (trigonal symmetri). Hardheten er ca. 7. Turmalin fins også som mangefargede krystaller, det er ikke uvanlig med tre eller flere farger i en og samme stein. Turmalin av edelsteinskvalitet forekommer som nyanser av olivengrønn, rosa-rød og blå, og ellers som gul, sort (jernførende), brun (magnesiumførende eller hvit til fargeløs. Viktige edelsteinskvaliteter av mineralet kommer fra Minas Gerais i Brasil,Uralfjellene, Mosambique og Namibia.Store turmalinkrystaller fins i granittpegmatitter over hele landet.

Hentet fra:

http://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/mineraler-krystaller/edelsteiner

https://snl.no/turmalin

turmalin_hovedbilde_fra_california heisteine_polychrom_Turmalin images


Leave a comment

August – Månedens Lykkestein

August-månedens lykkestein

August måned har to lykkesteiner og begge er sterke lykkebringene steiner. Den første er peridot.

Peridot: Er en variant av mineralet Olivin, og er en verdifull grønn edelstein. Navnet ‘Peridot’ kan enten komme fra det arabiske faridat – ” smykkestein” -eller fra det franske peritot – “uklar”. De gamle romerne mente alle medisin ville virke sterkere når den ble tatt fra beger eller bokser av peridot. De kalte den også “kveldssteinen” fordi den grønne fargen ikke mørkner om natten, men er synlig også i lampelys. Peridoten formes dypt inne i jorda og kommer til overflaten ved vulkanutbrudd. De vanligste fargenyansene er fra gulgrønn til olivengrønn.Peridot forekommer i Norge i glimmeraktige slepper eller som klumper i dunitt (olivinstein) fra Sunnmøre.

d3a4141827238bdb21585ccc49bbacd9peridot-raw130751358367252

Den andre lykkesteinen er karneol.

Karneol: Karneol tilhører kvartsgruppen, og navnet kommer fra et latinsk ord som betyr “horn”. Denne steinen antas å være en høyt utviklet steinart som styrker kroppens energiutstrømning, øker arbeidsgleden og hjelper oss å gjøre det vi drømmer om. Romerne brukte karneol til segl og signetringer fordi varm voks ikke klistrer seg til karneol. Profeten Mohammed skal ha båret en ring av karneol rundt lillefingeren, og dette har gjort karneol til en populær talisman blant muslimer. Karneol var svært vanlig i smykker i det gamle Egypt. De gamle egypterne trodde gudinnen Isis bar amuletter av karneol for å hjelpe folk under reisen til etterlivet, og karneol ble kalt “Isis’ blod”. Karneol, en gulrød til blodrød varietet av kalsedon. Brukes særlig til signeter og i ringer. Karneol er forbundet med individualitet.

Hentet fra: http://www.snl.com

karneoltumlet


Leave a comment

Juli – Månedens Lykkestein

Rubin-  lykkestein i Juli

Rubin er kongen (eller dronningen) av fargesteiner, og den dyreste etter diamanten. Faktisk kan en rubin av høy kvalitet være dyrere enn en «vanlig» hvit diamant.
Rubinen er faktisk i samme «familie» mineral som safir, nemlig korund. Alle korunder som ikke er røde, er safirer. (Blå safir, rosa safir, gul safir, grønn safir etc.). Er den rød, er det altså en rubin. Rubinen får sin farge fra små mengder krom. Rubinens kjemiske komposisjon er aliminiumoksyd og krom, og det er krom som gir den vakre røde fargen. Samtidig kan bestanddelene av krom også medfører sprekker i krystallet, og store rubiner er derfor svært sjeldne.

De aller flotteste rubinene kommer historisk fra Burma. Det utvinnes også rubiner i Thailand, Kambodsja, Madagaskar og andre land.

Rubiner verdsettes på mange måter som diamanter, dvs. at det er viktig at de er klare og godt slipt. Men, aller viktigst er fargen. De ypperste eksemplarene har farge som dueblodsrøde (pigeon blood) og kommer fra Magok-distriktet i Myanmar.

Rubinen er den nest hardeste edelstenen (etter diamanten) og er ekstremt motstandsdyktig mot både slag og riper. Det gjør den til en velegnet smykkesten. I Norge er det dessverre sjeldent å se fine rubiner i smykker. Det er noe med nordmenn og fargen rød som ikke passer sammen. Veldig synd, da jeg synes rubinen er en av de vakreste av  edelstenene. Noen er så intense i rødfargen at de nesten lyser av seg selv.

Merk at det produseres syntetiske rubiner, og det er viktig at du kjøper rubiner fra leverandører/butikker du stoler på. Handler du i Norge, er dette stort sett ikke noe problem, men vær på vakt mot ”offers you can’t refuse” i utlandet.

Hentetfra:http://diamantsmykker.com/diamanter-info-og-fakta/diamant-rubin-smaragd-og-safir/

www_rubin


Leave a comment

Juni – Månedens Lykkestein

Juni-månedens lykkestein

Juni har ikke mindre enn fire månedsteiner…tror de som er født i denne måneden er noe spesielle.

Først ut er Smaragden, som henger igjen fra sist måned. Så den går jeg ikke nærmere inn på.

Månestein: Månesteinen fikk navnet sitt av den romerske naturvitenskapsmannen Plinius i det første århundret e. kr.. Han skrev at månesteinens utseende skiftet med månefasene, noe man trodde inntil det 16. århundre. I India har månesteinen vært en hellig stein, og man har trodd at steinen kapsler inne en ånd som bringer hell og lykke. Månesteinen er svakt gjennomskinnelig med et vakkert melkeaktig til blålig skimmer. De brukes som smykkesteiner og er mest kjent fra Sri Lanka.

Alexandritt er den neste og(etter den russiske tsar Aleksander 2, edel varietet av mineralet krysoberyll, særpreget ved å være grønn i dagslys og rød i lampelys (alexandritteffekt). God for empati og generøsitet.

Den forsterket vennlighet, håp, optimisme, medfølelse og forståelse..

Sist men ikke minst Perle. Navnet kommer trolig fra latin “perna”, som var navnet på en musling. De gamle romerne satte stor pris på perler, og de skulle blant annet symbolisere ekteskapelig lykke. Perler er oftest hvite, men kan også være svarte eller ha ulike pastellfarger. Perler (særlig ferskvannsperler) kan også bli kunstig farget gule, blå, grønne, brune, fiolette og purpurrøde. Perle, dannelse hos muslinger som skyldes at et fremmedlegeme (ofte et sandkorn), er kommet inn i kappen eller mellom kappen og skallet. Muslingen reagerer med å utskille et lag perlemor omkring fremmedlegemet. En normal perle, rund, egg- eller pæreformet, dannes hvis fremmedlegemet helt omsluttes av kappevevet, en ufullstendig, halv perle (barokkperle eller blisterperle), fremkommer som en utvekst på skallets innside. Perlen er hvit, ofte med svakt skjær av gult, blått, rødt, brunt osv. Dannelse av en ertestor perle tar angivelig 10–50 år. Perlene har sterkt varierende verdi etter form og glans. Blant de mange arter av perlemuslinger gir havperlemuslingen de mest verdifulle perlene.

Hentet fra:https://snl.no

d8c7368e2ca2dadc2f27d843b9b10e4e alexandrite ED-COULEUR-GP-VRAC


Leave a comment

Mai – Månedens Lykkestein

Smaragd – lykkesteinen i mai

 Smaragd: “Smaragd” sies å komme fra gresk “smaragdus”, “grønn”. Smaragden, kommer på andreplass på verdiskalaen for fargesteiner, og er beviselig brukt i smykker i Egypt så tidlig som 1800 f.kr, og mumier ble begravet med smaragder. I folkloren skal smaragd bl.a. ha høynet bærerens klarsyn.

Smaragder en meget kostbar edelsten. En vakker, dypgrønn varietet av beryll. Fargen skyldes mindre mengder av krom eller vanadium. Smaragden er i likheten med rubinen også et veldig hardt mineral (på 3. plass etter diamant og korund), men den kan være litt ”sprø” pga. mye inneslutninger. Det betyr at man bør være varsom slik at smaragden ikke utsettes for slag. Man bør også være forsiktig når man renser smaragder, da det kan ha vært benyttet oljer og liknende for å forbedre farge/klarhet.

Smaragder var handelsvare på det tidligste kjente edelstensmarked, i Babylonia om lag 4000 f.Kr. Egyptiske gruver var hovedkilden for smaragder i den vestlige verden frem til 1500-tallet, da finere kvaliteter fra Colombia etter hvert overtok. Colombia (Muzo, Chivor) er i dag den ledende produsent. Blant de større produsentlandene for øvrig er Brasil, Zambia, Pakistan, Afghanistan, Madagaskar og Russland. Forekomster er kjent i Norge fra Byrud ved Minnesund (tidligere gruvedrift). Meget gode smaragder fremstilles kunstig, men også disse er kostbare.

Smaragd fasettslipes vanligvis; den vanligste formen er rektangulær eller kvadratisk (smaragdslip eller trappeslip.

I sammensetninger er navnet smaragd uheldigvis også brukt om andre grønne edelstener, f.eks. orientalsk smaragd (safir, korund), brasiliansk smaragd (turmalin) og uralsk smaragd (granatmineralet andraditt).

Hentet fra: https://snl.no

Bilde under er rå smaragder fra Columbia

Columbian emeralds raw